søndag 6. januar 2013

Phnom Penh

Kjøreturen fra flyplassen og inn til byen var alt annet enn vakker. Langs veiene gikk og syklet det lurvete og skitne barn og voksne. Det lå boss i haugevis langs veikanten, "husene" var blikkskur, det luktet mistenkelig, og trafikken var et salig kaos (vi er totalt stjerneforvirret etter å ha kommet tilbake til høyrekjøring).  Man ser med en gang at dette er et fattig land. Kambodsja ble sterkt svekket under borgerkrigen og Røde Khmers herjinger, og det sitter i ennå. Turismen har vært en stor bidragsyter for å for økonomien på rett kjør igjen. Likevel er mange fattige, og dette ser man spesielt på kvinner og barn. Vi har uten tvil sett flest kvinner og barn som bor og lever på gata under uverdige kår. Dette er selvfølgelig utrolig trist å se på. Det river i sjela når en ung mor sitter i en bakgate og ammer babyen sin.



Uansett hvor fattige de måtte være så er folkene utrolig blide. Positive og med et smil på lur hele tiden. Det er  fint å se at selv om en kanskje ikke har fått utdelt de beste kortene, så er det mulig å leve et verdig liv. Det merkes at folk er veldig glade for at turistene besøker Kambodsja igjen. Veldig mange jobber i reiseliv- og servicesektoren, og vi er så gjerne med på å hjelpe et land på beina igjen. 1 dollar her og en dollar der er kanskje ikke mye for meg og deg, men her betyr det mat og rent vann.

Rundt om i Phnom Penh finnes det mange fine butikker, restauranter og spa hvor det jobber folk som har vært gatebarn, har et handikap, har blitt misbrukt og lignende. Det er så bra at det gjøres noe for å få folk ut i et normalt arbeidsliv, bort fra gata og et liv i fattigdom. Ene dagen besøkte vi Friends the Restaurant. Her er alle ansatte tidligere gatebarn, og de som har fått en utdannelse etterhvert, fungerer som lærere for de som er ferske. Her drakk vi kjempegode fruktdrinker og spiste nydelig mat. Atmosfæren var veldig laidback, og de som jobbet der var bare så herlige og sprudlende. Etter maten gikk vi i nabobygget for å besøke butikken til Friends, her selges det håndlagede smykker, vesker og lommebøker, pledd og litt klær, i tillegg til å ha egen spa-avdeling hvor det er lærlinger som utfører jobben. Begge deler anbefales virkelig!


Første dagen vår i Phnom Penh, etter å ha sjekket inn på et fint, lite franskeid hotell, tok vi en remork (tuktuk) inn til sentrum for å spise mat. Sentrum er mye mer vedlikeholdt enn der vi kom fra med drosjen tidligere på dagen. Langs elva ligger det veldig mange spisesteder, og Royal Palace og en del templer ligger like opp i gaten. Et stykke forbi restaurantområdet ligger det et stort nattmarked, som vi også besøkte. Her var det underholdning på en scene, og folk solgte de rareste ting, alt i fra klær, mat, treskjæringer og levende spurv i bur... Dere kan vel tenke dere hva jeg mente om akkurat dét.

Franskeid hotell med kolonistil flettet inn med tradisjonelt khmer-interiør.


Dagen etter byttet vi hotell til et som lå nærmere sentrum, dette var i motsetning til det forrige mer som en skyskraper, men rett så fint det også. Første stopp på sightseeingrunden vår var plassen foran Royal Palace. Palasset kan sammenlignes med det i Bangkok, det har mange likhetstrekk, men ikke like stort. Det var dessverre ikke åpent denne dagen, så vi gikk bare en runde utenfor portene og tittet, det så iallefall veldig fint ut på avstand! Her som i Thailand er folket veldig glade i kongen sin, og overalt ser man plakater og skilt hvor det står "King Power!" Etter å ha knipset litt bilder gikk vi videre til National Museum. Her kan man se vakker kunst og gamle funn fra Kambodsjas eldre og nyere historie. Der er spesielt mange flotte statuer og andre funn fra Angkor. Bygningen og hagen er kjempefine, så det var koselig å sitte i skyggen å slappe av med kald drikke etter museumsrunden.

Royal Palace.

National Museum.


Noe vi alltid har sagt vi skal gjøre når vi kommer til Phnom Penh er å besøke det gamle S-21 fengslet (nå Tuol Sleng Genocide Museum) og Dødsmarkene i Choeung Ek. Vi leide en tuktuk-sjåfør for ettermiddagen, som fraktet oss til og fra museumet og Choeung Ek. Å se det gamle fengslet var en veldig spesiell opplevelse.  Det er nemlig en gammel skole. Før Røde Khmer inntok området var det en fungerende videregående skole, noe man ser med en gang både i skoleplana og bygningene. Der er gamle tavler med rester av tavlekritt og marker som ble brukt til fotballbaner. Det var en sterk opplevelse å se alle de tusen bildene av de som ble sendt til Dødsmarkene for henrettelse. Blant disse var det mange kvinner og barn, i tillegg til et stort antall menn, mange av disse svært unge. Vi tilbrakte en god stund på området, og var innom alle bygningene. Stemningen var rimelig dyster, og flere var tydelig påvirket av det de så og leste.

Fra venstre: Avhør- og torturrom (gammelt klasserom), noen av de syke reglene, bilder av fanger, en av fengselsbygningene.

Fra venstre: Deler av skoleplana sett gjennom piggtrå (satt opp for at fanger ikke skulle ta sitt eget liv), celler (1x1 meter), bilder av torturmetoder og redskaper, de syv overlevende.

Fra Tuol Sleng gikk turen videre et godt stykke ut av byen, til Choeung Ek. Dette er et gammelt kinesisk område og det som nå kalles Dødsmarkene var gravsted for den kinesiske befolkningen, før Røde Khmer startet sine herjinger. Fangene i Tuol Sleng ble etter å ha blitt intervjuet og torturert, sendt videre til Choeung Ek for henrettelse. De første puljene som ble sendt hit ante ikke hvorfor de ble fraktet bort fra fengslet. Etter hvert ble puljene med fanger bare større og større og det var ingen tvil om hva som skulle skje når du ble tatt ut av fengslet. Under audio-turen vi var med på ble vi fortalt at når noen skulle henrettes satte de på høy tradisjonell musikk, i tillegg til en motorlyd, over et anlegg for at de andre fangene ikke skulle høre skrikene. Det blir estimert at rundt 17,000 fanger ble henrettet mellom 1975 og 1979 og bare syv menn overlevde oppholdet i S-21. Jeg skal spare dere for alle detaljene, men vi fikk virkelig innsikt i hvor ondskapsfullt mennesket kan være. Det er veldig spesielt å tenke på at dette har skjedd så nært i tid, og at lignende ting skjer ennå rundt om i verden. For interesserte står det masse om dette tragiske kapitlet i Kambodsjas historie på for eksempel Wikipedia sine sider.

Fra venstre: Killing Tree, minnestupa fylt med ofrenes hodeskaller og klær, massegraver.

Etter en spennende, deprimerende, interessant og lang ettermiddag tok sjåføren oss tilbake til sentrum for litt mat. Etter et par timer ro på hotellet gikk vi til parken foran Royal Palace for å se solnedgangen. Det samlet seg etterhvert mange skuelystne, og det ble en nydelig solnedgang. I blant mye trasig er Kambodsja et vakkert land å besøke.


Dagen etter var planen å besøke Royal Palace, men det pågår restaurering der, og siden kongen bor på området er store deler sperret av. Bare en liten del var åpen, og siden det var 35 grader og stekende sol var egentlig alt vi ønsket litt skygge. Så vi tok en remork til Psar Toul Tom Pong (Russian Market). Her er det heldigvis tak over alle bodene, men likevel var det forferdelig varmt denne dagen. Markedet er veldig stort, og man får kjøpt alt mellom himmel og jord. Populære gjenstander er frukt og grønt, stoff, diverse edelstener (mange falske), sølv, suvenirer, tre- og steinskjæringer, klær og sko. Vi gikk rundt en god stund, og fikk øvd oss litt på prutingen igjen. Khmer-folket er rettferdige selgere og som oftest er de ute etter å gjøre en god handel, både for seg selv og kunden. Så lenge du er avslappet og blid får du som regel en pris både du og selgeren kan leve med. Etter en varm og klam time, og et par scoop senere måtte vi bare resignere og dra tilbake til hotellet og vår herlige air condition. Man blir virkelig utslått når det er så varmt og man ikke er ved kysten hvor man har både strender og en deilig bris.

En liten del av markedet. Tok ca. to bilder, så slik er det.

Så kom dagen hvor vi skulle reise videre. Siem Reap stod for tur, og etter en seks timers lang busstur på diverse veier var vi fremme i tempelbyen.

Hvis du har lest hele dette sinnsvakt lange innlegget må jeg bare applaudere deg. Takk for meg!

11 kommentarer:

  1. E so spennande å lese! OG ja, ej las alt :D Du skrive veldig bra! Kanskje reisejournalistikk e noke for dej, Maria :)

    Heilt rystande å lese om de som he skjedd i Kambodsja. Ej trur ikkje ej he vist noke om de før du he skreve de på bloggen her. Veit ikkje om ej vil lese meir om de, men ej gikk inn på linkane du la ut å las litt. Grusomt.

    Alt i alt, sjøl ta alt de grusome so du sjøl sei, so ser de ut som ett fantastisk land!

    <4

    SvarSlett
  2. Spennende å lese altså :) Ej he sagt lenge at du løte bli journalist ;) So ej henge mej på ne Hege :P
    Gleda mej til reiseskildring i helga! Hehe :D

    SvarSlett
  3. Kjempespennende lesing. Ser ut som dere har (og har hatt) en kjempefin tur.

    Hilsen Martin og Kristine

    SvarSlett
  4. Tusen takk for flotte kommentara!! :)

    Kambodsja e virkelig et land av kontrasta, veldig spesielt og litt utmattande til tider.

    SvarSlett
  5. Kjempeinteressant innlegg Maria, bra skrevet :)
    -Margit

    SvarSlett
  6. Du skriver fint! Det er helt rystende å høre om landets fortid, og de brutale handlingene som ble gjort. Det er slike ting som er så forferdelige at man ikke helt klarer å ta til seg at det er sant.. Kan tenke meg at det var en sterk formiddag. Fattigdommen vil dere nok se mer til på reise rundt i Asia. Enkelte land er mer fattige og pregede av sin fortid enn andre. Det er enorme kontraster i forhold til hva vi er vant til hjemmefra, og som du sier så river det i hjerterota. Man har så lyst til å gjøre noe, å hjelpe til på en eller annen måte. Og som turist legger man jo igjen penger i landet, som forhåpentligvis kommer godt med..

    Lykke til videre på turen! Gleder meg til å se og lese mer! Kambodsja er ett av landene i Asia jeg har øverst på listen min (av steder jeg ønsker å dra). :)

    SvarSlett
  7. Takk for det :)
    Ja, det er helt utrolig at sånne ting kan skje. I Kambodsja har vi nok sett størst forskjell på fattig og rik, spesielt i utkanten av byene er det skralt.

    Nå er turen over, og vi har kost oss masse! Utrolig spennende, men man blir ganske sliten av så mange inntrykk, så nå er det godt å være på norsk jord i gjen :)

    Anbefaler Kambodsja altså, veldig annerledes fra Thailand, samtidig som en del ting er veldig like. Folket er ekstremt vennlige!

    SvarSlett
  8. Gjør deg slev en tjeneste, du MÅ slutte å lese Lonely Planet! Drittbok ansvarlig for mesteparten av komersiell masseturisme.

    SvarSlett
  9. Jeg synes Lonely Planet har en del god informasjon, og jeg liker kartene deres, ellers er jeg til dels enig i det du sier. Det var fortsatt veldig greit å ha en slik bok i bakhånd :)

    Takk :)

    SvarSlett