Se for deg et tropisk paradis. Azurblått, krystallklart hav, kritthvit sand, palmesus og bølgebrus. Similan Islands er nettopp dette, bare dobbelt så fint. Dagen i går startet med at vi ble hentet av minibuss på hotellet kvart over seks. Vi skulle kjøre nordover øya og over broa til fastlandet, og enda et stykke videre derfra ut til kysten. Bilturen tok to og en halv time, og vi ble bare trøttere og trøttere av all ristingen og humpingen (veiene i Thailand er store, brede og har mange filer, men det kjennes ut som om hele veien er preget av telehiv! Endelig framme ved piren (så mer ut som en bossplass og båtkirkegård) ble vi møtt av et lite folkehav. Det er tydeligvis veldig populært å reise ut til Similan Islands, spesielt på denne årstiden. Vi fikk sjekket oss inn, fikk gult bånd rundt håndleddet, og fikk utdelt svømmeføtter. Så bar turen i båten, en stor speedbåt med tre digre motorer på 225 hestekrefter hver. Vi var rundt 30 stykker i båten, pluss crew. For å oppsummere så var det oss, et par briter, og 20 russere. Han ene drakk opp en hel flaske whisky før vi var halvveis i den en og en halv times lange turen. På vei utover til øyene så vi faktisk flygefisk! Jeg skjønte ikke helt hva jeg så til og begynne med, men jammen var det ikke små flygende fisk som av og til spratt opp av havflaten. Stilig!
Første stopp på turen var øy nummer 5 og 6 (øyene har "vanlige" navn, men det vanligste er å si nummeret. "Similan" betyr "ni" på Yawi, og øygruppen har altså fått navnet sitt derfra), to små øyer som lå rett ved siden av hverandre. Den ene kan nesten ikke kvalifiseres som øy, det var mer som et skjær med mange store rullesteiner rundt om kring. Her fikk vi 40 minutter til å snorkle. Vannet var helt fantastisk. Så klart vann som jeg aldri før har sett, og et rikt dyreliv. Fiskene var i alle slags farger og fasonger, og veldig fine. Korallrevet bar dessverre preg av å være skadet, sikkert av både bleking og antall turister og båter som besøker området. De sørligste øyene er totalfredet på grunn av skadene, og det er derfor forbudt å besøke øyene og farvannet rundt for at revet skal bli "friskmeldt."
Etter det som føltes som fem minutter, var det opp i båten og videre til øy nummer 4 (Koh Miang), til stranden Princess Bay. Bukta og stranda er oppkalt etter prinsessen som har sin egen bungalow rett ovenfor stranden. Siden vi var litt forsinket i programmet så ble det ikke tid til så mye beach bummin' som egentlig var planen, men vi fikk servert en veldig god lunch oppe ved de få hyttene og bungalowene som er på øya. Full servering på en øde øy er ikke verst altså. På denne øya er der muligheter for overnatting, i form av noen bungalower, i tillegg er det lov å sette opp telt. Stranden var kjempefin og sanden helt utrolig hvit og finkornet. Det knaket skikkelig under føttene når man gikk på den.
Etter lunch bare turen videre til en liten bukt ved øy nummer 9, Ao Namchai Bay. På vei til denne øya fikk vi oppleve enda mer dyreliv, nemlig delfiner! Det var så stilig å se delfinene leke seg i vannflaten like ved båten.Vi så de flere ganger på vei ut, de var ganske mange også, rundt 7-8 stykker. Veldig stas å ha sett en "ekte" delfin for første gang (nisene rundt Vigra teller ikke)! Ved øy nummer 9 kan man, hvis man er heldig, se havskilpadder. Vi ble fortalt av guidene at hvis man ser skilpadder så betyr det lykke. Hellet var med oss, og før vi hadde kastet anker ropte en av guidene "sea turtle! sea turtle! JUMP!" Og vi hoppet, og lette febrilsk etter det store dyret. Det første jeg så når jeg dukket hodet under vannet var skilpadden! Og det rett ved siden av meg, så jeg skvatt veldig, og ble litt skeptisk til hele greia. Men jeg måtte jo bare se, det er ikke hver dag man ser kjempegamle, svære havskilpadder. De beveger seg veldig annerledes i vann enn på land, mye mer grasiøst, og det var helt fantastisk å se skilpadden på så nært hold. En kjempegøy opplevelse. Andreas fulgte etter skilpadden et stykke utenom båten og fikk vist en bra video av den, så video kommer!
Etter møtet med skilpadden duvet vi bare rundt i det grunne vannet og så på korallene og fiskene. Vannet her var om mulig enda klarere enn ved øy nummer 5 og 6, og siden vi var så nært land ble det veldig grunt etterhvert. Siden korallene er veldig skjøre er det lett å ødelegge noe om man kommer borti, så jeg turte ikke å svømme så langt mot land i tilfelle svømmeføttene kom borti revet.
Siste stoppested på turen var øy nummer 8. Vel framme ved øy nummer 8 var det ikke lagt opp til noen aktiviteter, så vi kunne gjøre det vi ville. Stranden var veldig full av folk, så vi tok turen opp til det kjente view pointet på øya, the Sailing Rock, selve symbolet på Similan Islands. Veien opp til den lille toppen var ikke sånn superenkel, spesielt ikke når man ikke har noe på beina (vi gikk barføtt hele dagen, skoene måtte vi legge igjen på piren). Det gikk likevel overraskende greit, stien var opptrakket og fin så det var ikke vondt å gå, helt til vi begynte å gå på de ru steinene. Jeg gikk ikke opp til den øverste steinen, for det var så himla bratt og man måtte krype og klatre under og over store steiner. Uansett så var utsikten helt utrolig! Det er bare sånn som man ser på film. Sjøen så blå at man ikke skulle tro det var sant, sanden helt lakenhvit og skogen rundt irrgrønn. Vi avsluttet denne fantastiske dagen med litt bading etter den varme klatreturen. Også her var det mange fine fisker å se, helt inn i sandkanten.
I båten på vei tilbake til piren var de fleste veldig slitne så mange sov. For å få litt futt i gjengen så tok kapteinen seg et par seiersrunder ved piren før vi la til kai. I en voldsom fart føk vi rundt og rundt og hoppet på våre egne bølger. Bra å få adrenalinet i gang på slutten av en lang dag, før en drøy biltur tilbake til Phuket!
Om du en gang skulle ha muligheten kan jeg på det varmeste anbefale en tur ut til Similan-øyene. Der er muligheter for dagsturer og to- eller tredagersturer med overnatting enten i bungalow eller telt. Vi kjøpte tur gjennom selskapet SeaStar, som bruker nye og moderne båter. Crewet var veldig hyggelige og hjelpsomme, og gode i engelsk. Det var også med kameramann hele dagen og han filmet både høyt og lavt, overalt hvor vi var så fulgte kameramannen med. Filmen var det mulighet for å kjøpe når turen var ferdig. For dagstur inkludert snorkleutstyr, lunch, frakt til og fra bosted, drikke og frukt ombord i båten og på en av øyene betalte vi rundt 1400 NOK for begge to. Vel verdt pengene!
Vi sier som i mottoet til SeaStar - I L♥ve Similan!
P.S.: (Det er noe galt med nettet så jeg får ikke førstørret opp resten av bildene uten at de blir kornete, skal gjøre det når vi har kommet oss til Krabi i ettermiddag.)
P.S.: (Det er noe galt med nettet så jeg får ikke førstørret opp resten av bildene uten at de blir kornete, skal gjøre det når vi har kommet oss til Krabi i ettermiddag.)
